Visste du at visse typer cellegift kan gi deg redusert immunforsvar, som igjen kan føre til livstruende infeksjoner?

På denne siden finner du informasjon om brystkreft, lymfekreft og gynekologisk kreft da disse typene kreft ofte behandles med cellegift som kan gi bivirkningen som kan føre til alvorlige infeksjoner; febril nøytropeni. Les mer her.

 

Beates historie

Januar 2008: Beate Wilhelmsen var snart 50 år og hadde sendt ut invitasjoner til stor fest.
 Så oppdaget hun kulen. 


Midt i livet måtte Beate gjennom en lang prosess med operasjon, cellegift, medisinering og strålebehandling, før hun ble kvitt kreften – og kunne begynne å se framover.

Trodde hun. På et tidspunkt under behandlingen var immunforsvaret hennes så langt nede, at det var fare for at hun kunne ha utviklet en livstruende infeksjon, men enkel behandling gav henne beskyttelsen hun trengte.

Nå ønsker Beate å dele sine erfaringer, slik at du som har kreft/eller du som kjenner noen som har kreft, kan lære noe av hennes historie.

NB! Beate Wilhelmsen har ikke fått honorar for å fortelle sin historie. Etter Beates ønske har Amgen gitt et støttebeløp til Aktiv mot kreft.

Brystkreft

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Sykdommen karakteriseres ved svært varierende forløp, enten fra raskt voksende kreftceller med tidlig spredning, eller langsomt voksende kreftceller som holder seg til brystkjertelen uten å spre seg. 25–30 % av tilfellene er aggressive.

Les mer

Gynekologisk kreft

I Norge er eggstokkreft den 6. mest vanlige kreftformen blant kvinner, med cirka 450 nye tilfeller i året. Antall nye tilfeller øker med alderen. Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt er 59 år. Årlig rammes cirka 270 kvinner av livmorhalskreft i Norge (2008).

Les mer

Lymfekreft

Lymfekreft er den vanligste formen for kreft i blod- og lymfesystemet. Den oppstår i kroppens lymfeceller overalt i kroppen. Lymfekreft er den vanligste formen for kreft i blod- og lymfesystemet. Den oppstår i kroppens lymfeceller overalt i kroppen.

Les mer

Vanlig stilte spørsmål ved nydiagnostisert kreftdiagnose

Hva slags behandling vil jeg få?

SVAR: Behandlingen du vil komme til å få, avhenger av diagnosen og typen kreft du har fått påvist. Lege og sykepleier vil gå nøye gjennom dette sammen med deg før behandlingen starter.

Hva vil bivirkninger av behandlingen være? Vil jeg miste håret, vil jeg oppleve kvalme? Hva med Infeksjonsfare?

SVAR: Det du spør om her er bivirkninger fra noen typer cellegiftbehandling. Det avhenger av hvilken cellegift du vil få om du vil oppleve disse bivirkningene. Spør legen din om dette før du starter behandlingen.

Kan jeg være hjemme mellom behandlingene?

SVAR: Mange cellegiftkurer og stråling gis på poliklinikk. Det betyr at du bor hjemme og drar på sykehuset de dagene du skal ha behandling. Men selv om du kan reise hjem, betyr det likevel at du må ta visse forbehold/hensyn. Det er viktig å lytte til kroppen, og gi deg selv tid og rom for nok hvile. Men igjen, snakk med lege/sykepleier om dette.

Vil behandlingen virke inn på mitt sosiale liv- jobb, sammenkomster etc?

SVAR: Du kan i utgangspunket være med på det du orker. Det er nok imidlertid lurt å innstille seg på at du trenger mer ro og hvile enn til vanlig. Se for øvrig neste punkt som omhandler fare for infeksjoner.

Kan jeg omgås med familie/ barn på samme måte som tidligere eller må jeg ta spesielle forhåndsregler under behandling?

SVAR: Mange typer cellegiftbehandling kan gå utover immunforsvaret. Det kommer av at cellegiften påvirker produksjonen av hvite blodceller, som igjen kan medføre at kroppen ikke har forsvar selv mot små infeksjoner. Dersom du står i fare for å få, eller allerede har fått lavt nivå av hvite blodceller, finnes det behandling mot dette, les mer her. Snakk med behandlende lege om dette, slik at du i størst mulig grad kan leve som normalt.

Hvorfor er det viktig å få cellegiftkurene slik de er planlagt?

SVAR: For å få et best mulig behandlingsresultat er det optimalt å gjennomføre cellegiftbehandlingen som planlagt, både i forhold til tid og planlagt dose.

Kilde: Disse spørsmålene og svarene er utarbeidet i samarbeid med kreftsykepleiere ved flere norske sykehus.